top of page

Gründer med sikkerhetsnett / Vivendes første knoppskyting

Pål Christian Thorsen gikk alltid med en gründer i magen, men en solid konsulentkarriere sto i veien.  Nå som Pål Christian Thorsen leder et knippe dyktige mennesker i en ung, lønnsom konsulentbedrift i vekst, er det lett for ham å innrømme at han egentlig alltid følte en trang til å starte egen virksomhet.  Det ble bare aldri riktig tidspunkt for å slippe hans indre gründer ut i verden. Men det var før Vivende ga ham muligheten til å bedrive knoppskyting – og han tok den.  Med Ansatteidmodellen i ryggen, gikk Vivende Rebase live i 2020.  Her deler Pål Christian historien om hvordan Vivende det gikk til.

Stimulerende utfordringer   Selv om han har jobbet som konsulent helt siden han var ferdig utdannet Sivilingeniør i Datateknikk på NTNU i 2004, har han på fritiden laget apper for å hjelpe blant annet butikker, kjøpesentre, brøytebilsjåfører og renovasjonsselskaper. En gang lagde han sågar en kulturkalender for hjemtraktene – med tilskudd fra både kommunen og den lokale sparebanken.

Flere av konseptene han puslet med gjennom årene, kunne godt ha blitt egne bedrifter, Thorsen kjente at det fristet. Men det ble vanskelig å våge seg utpå en usikker gründersatsning når han til daglig levde et konsulentliv som på én og samme tid var både økonomisk trygt, faglig spennende og personlig utviklende.

Med noen års mellomrom ringte en hodejeger og hentet ham over til et annet konsulentfirma, slik det ofte er med konsulenter som er dyktige javautviklere.

– Arbeidsgiverne ble større og større, og selv om det betød at de var solide selskaper med masse muligheter, ble det også litt fremmedgjørende etter hvert. Til slutt hadde jeg en opplevelse i 2018 som bet seg litt fast i meg: Jeg kom til en firmafest på et stort, fancy lokale i Oslo sentrum hvor vi var nesten tusen stykker fra samme selskap – og egentlig kjente jeg knapt noen av dem.

Tid for nye muligheter Nettopp da var det Steinar Koffeld i Vivende ringte. De to hadde jobbet i samme konsulentselskap noen år tidligere, og nå hadde Koffeld snappet opp at Thorsen følte seg klar for en endring – men at han samtidig så etter noe mer enn bare å gå over i enda en ny konsulentrolle. Koffeld mente at Vivende kunne tilby ham nettopp det.

– Jeg kjente jo Vivende-konseptet fra tidligere samtaler med Steinar, og likte tankegodset godt. Da han lurte på om jeg ville begynne der som konsulent, med den forståelsen at vi skulle bygge opp en ny «celle» med meg opp som leder, var det akkurat den endringen jeg lette etter, sier Thorsen.

En viktig grunntanke i Vivende var at selskapet ikke skulle bli for stort. Idéen er at 15-20 ansatte føles tilstrekkelig stort til at det er et solid selskap, samtidig som det er oversiktlig nok til at de ansatte kan etablere gode relasjoner internt. Siden modellen også tilsier at alle ansatte skal være med å eie selskapet, må dessuten alle kunne føle at deres stemme blir hørt, noe som blir vanskelig om selskapet blir for stort.

"

Alle må kunne føle at deres stemme blir hørt

"

I Vivende skjønte de likevel helt fra starten at denne modellen gir så god verdi for kundene og er så attraktiv for konsulenter/medeiere at de fint kunne vokse langt forbi 20 ansatte. Løsningen ble dermed å vokse gjennom å etablere søsterselskaper. Tanken var å bygge like selskaper etter samme modell, jobbe tett med hverandre om kunder og leveranser, og at Ansatteid AS bidrar med risikokapital og eiermodell. 

Byggingen begynner – Jeg kjente Vivende-modellen godt, og jeg hadde jobbet som utvikler siden 2005. I hele den perioden hadde jeg til sammen hatt knapt tre uker «på benken» mellom oppdrag, og hadde mer eller mindre solgt meg selv hele veien. Jeg så derfor frem til både å utvikle den nye enheten gjennom å selge inn Vivende-konseptet til andre konsulenter, og til å selge dem inn hos nye kunder når de kom om bord.

Thorsen følte ekstra trygghet for etableringen gjennom at han både hadde ryggdekning i Vivende-modellen og mentoring fra Koffeld. Lite ante han da hvor mye han ville komme til å behøve begge deler.

– Jeg begynte som konsulent i Vivende, og kombinerte arbeid hos kunder med å lete etter de som ville være med å bygge opp gruppa.  Jeg har hele tiden prøvd å ta med det jeg har likt mest hos de beste sjefene jeg selv har hatt. Det er viktig med en god dynamikk, viktig at folk passer sammen og finner sin plass i gruppen. Derfor ble det naturlig å ha fokus på å finne folkene først – å selge dem skulle jeg alltids klare.  Med 2019 bak oss og på vei inn i 2020, var vi 5 ansatte inkludert meg, og med flere på vei inn. Vi skimtet knapt en sky på himmelen og gikk i gang med selve selskapsetableringen, hvor alle ansatte ble invitert med for å investere sparepengene sine og Ansatteid skjøt inn resten av det som trengtes. Så da smalt det, naturligvis, sier Thorsen.

Det bratte året. Da Norge stengte 12.mars 2020, hadde Thorsen følt seg dårlig. Symptomene passet med Covid-19, så han ble hentet i ambulanse fredag 13. mars, og sendt rett i isolat på Ullevål sykehus. Samme dag kom det sms fra en stor reiselivskunde som kansellerte sin Vivende-konsulent med umiddelbar virkning. En annen konsulent hadde hatt sin første dag 1. mars og ventet på oppdrag – nå ble alle kundeintervjuer avlyst. Det var en trøst at Thorsens kraftige forkjølelse viste seg å ikke være Covid-19, men det var på ingen måte slutten på problemene.

– Vi hadde to nyansatte på vei inn fra 1. mai, de gikk fra å være kjempehappy for å skulle begynne hos oss, til å gå rett ut i permittering. Selv var jeg bare delvis permittert, for jeg måtte jo holde hjulene i gang og prøve å selge folk inn. På det meste var 4-5 av oss mer eller mindre permittert. Det var en veldig vanskelig periode.

Thorsen pønsket på hva han skulle gjøre for å ikke miste alle de gode folkene som han hadde brukt over et år på å rekruttere. Han satte i gang et internprosjekt som engasjerte utviklerne som satt på benken og skrudde anbudsbesvarelsen opp til max.  Med tro på at de ansatte faktisk var så dyktige at de fortjente de foreløpig få oppdragene som var der, ble fokus flyttet til hvordan komme gjennom i videointervjer – det ble slutt på å overlate lyssetting, hårsveis og blikkontakt til tilfeldighetene, og alle måtte trene i forkant av samtlige kundeintervjuer.

– Det var få utlysninger og mange søkere. Det ble mye stang-ut, og når utfallet er binært – enten får man jobben eller så får man den ikke – kunne det være vanskelig å se at vi gradvis ble bedre.   Men så fort kundene skjønte at pandemien ville vare en stund, og at mye kunne gjøres vel så bra fra hjemmekontor, så begynte det å løsne.  Da begynte preppingen og video-intervjutreningen også å gi uttelling, og fra høsten begynte det å ta seg opp.

IMG_2429.jpg

Nå virker modellen for fullt  I 2023 teller Vivende Rebase 15 ansatte og helt i henhold til planen, har Ansatteid gradvis solgt ut aksjer til de ansatte, slik at selskapet nå primært er eid av de ansatte.  Siden oppstarten har de gått med gode overskudd hvert eneste år og de siste årene har dette også resultert i at selskapet kan betale ut utbytter til eierne, det vil altså si de ansatte.   – Det har vært noen tøffe år, men jeg ville glatt ha gjort det samme på nytt. Etter en tøff og lærerik reise er det ekstra gøy å se at vi virkelig begynner å lykkes, sier Pål Christian Thorsen.  

 – Det at folk trives og har det bra, gir meg en sterk, indre motivasjon. Jeg føler også at det er en tillit som går begge veier. Langt på vei henger det nok sammen med at alle er med og eier, at alle har en stemme inn. Vi er ikke et storkonsern hvor beslutninger tres ned over hodene på folk, vi finner løsninger som fungerer til det beste både for selskapet og den ansatte. Det gir en sterkere følelse av at vi står sammen både når det går bra og ikke så bra.   – Det var tydelig å se allerede på sommerfesten, hvor flere av konsulentene kom med både samboere og barn. Da skjønte jeg for alvor at mitt bidrag er med på å skape en virksomhet og en arbeidsplass som er en del av grunnsteinen i familiers liv. Vi har et «oss», et «vi» som er sterkere enn noe annet jeg har vært med på før. Det er en fantastisk følelse, sier Thorsen.

bottom of page